En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

Det kan virke som en dråpe ikke gjør noen forskjell i det store havet.
Men tenk etter... Hva hadde havet vært uten dråper?

Jens vil følge norsk lov..

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Hebnes 11 Aug, 2009 13:54
Aftenbladet.no melder at Arbeiderpartiet nå vil gi alle som trenger det sykehjemsplass.
Vel, det var kanskje på tide det Jens? Et av tiltakene de ser for seg i en storsatsing for eldre frem mot 2015 er en lovendring og en ny forskrift.

Sannheten er at vi har en lov som gir alle som trenger det rett til sykehjemsplass. Pasientrettighetsloven §2-1 sier "Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten." Det samme kommer frem i Kommunehelsetjenesteloven sier det samme, nemlig at "Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg." Nødvendig helsehjelp er nå sånn sett et åpent begrep, men det er ingen tvil om at sykehjemsplass til alle som trenger det er en del av dette begrepet!

Som sykepleierstudent ser jeg noe om hvordan disse lovene blir håndhevet. Jeg har kanskje ikke den lengste erfaringen, men har gjennom forskjellige praksisperioder sett helsevesenet fra forskjellige sider. Jeg har fått være med på inntaksmøte for sykehjem i kommunen. Her er det ikke mulighet for å følge loven. Det er ikke flere rom eller senger på sykehjemmet, hvor skal man gjøre av de som trenger det? Det må bli et avslag, for vi kan ikke trylle frem et rom. Og skal man gi avslag, så må man altså begrunne det med at pasienten ikke oppfylte kravene, ikke var dårlig nok, til å ha rett på tilbud. Til tross for at alle på møtet er enige om at denne personen skulle hatt plass! For sier man som sant er, at det ikke er plass, da kan det klages på vedtaket, for det er ikke lov å ikke ha plass til de som trenger det.

På sykehuset har jeg sett pasienter som har ligget i flere uker. De er ferdig behandlet, men ikke friske nok til å reise hjem, de trenger en sykehjemsplass, for kortere eller lengre tid. Men kommunen har ingen sykehjemsplass. Det er fullt. Så kommunen må altså, etter så og så lang tid, betale for oppholdet på sykehuset, mens pasienten tar opp viktig plass og ressurser i et miljø der det alltid er nok pågang.

Hvordan kan en ny lov forandre dette? Det må i såfall være en lov som pålegger kommunen å bygge ut sykehjem i takt med veksten av eldre i befolkningen. Vi gjør det med skoler, hvorfor ikke med sykehjem? Man kan da fint finne et omtrentlig tall for veksten av eldre, og forholde seg til statistikk om hvor mange av disse som vil trenge heldøgns pleie. Men det nytter ikke bare å gi en lov om det heller, Stoltenberg! Det koster nemlig å bygge hjem, kommunene trenger penger for å få til dette.

For å gi en verdig eldreomsorg er det ikke bare nok å gi en sykehjemsplass. Hvordan livet er innenfor murveggene er en vel så stor del av verdigheten. Og det kan heller ikke forandres med en lovendring. I min drømmeverden var sykehjemmene et sted hvor personalet hadde tid til å gi mening og livskvalitet til de menneskene som bor der. Der man kunne reise på turer arrangert av hjemmet, ha lese- eller sangstunder oftere, eller ander aktiviteter som kan gi dagen innhold. I min drømmeverden skal ikke bemanningen være dårligere i helger og på helligdager, med akkurat samme arbeidstyngde som i ukene, bare for å spare på kronene. Det er ofte disse dagene som betyr mest, disse dagene man hvertfall skal ha tid til noe spesielt. I min drømmeverden skal det være nok kvalifisert personell, i stedet for ufaglærte vikarer.

I min drømmeverden skulle jeg gjerne sett at noen ville gjøre noe med noe av dette, ikke bare snakke fint om det frem til valget.

  • Comments(0)//loppehavet.smulen.no/#post9