En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

Det kan virke som en dråpe ikke gjør noen forskjell i det store havet.
Men tenk etter... Hva hadde havet vært uten dråper?

Om Gud, kjærlighet og ekteskap

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Hebnes 26 Apr, 2008 12:54
Javel, vi ser jo hvor bra det går når jeg oppretter blogg, den blir stående ensom og forlatt allerede etter et par dager. Men nå skal vi prøve å få orden på det.

Jeg tenker for tiden en del på ekteskap. Det er ganske naturlig, siden 4. juli 2009 tar vi det store skrittet :) Det er jo allikevel ikke den eneste grunnen til å tenke over ekteskap for tiden, med debatten om ny ekteskapslov rasende. Det får hvertfall meg til å tenke over betydningen av flere ting, som er nevnt i tittelen på dette innlegget.

Jeg tenker en del på hvorfor (utenom rent praktiske og juridiske årsaker) vi er så mange som utfører dette ritualet. Det er nok noen som har en form for overbevisning, religiøs eller ikke, om at det er den rette måten å leve sammen på, og at samliv utenom ekteskapet er feil. Men for de aller fleste som gifter seg i vårt land i dag, tror jeg ikke det er moralske verdier som ligger bak. Det er hvertfall ikke det for meg. Så hva er det da? Romantikk og tradisjon kanskje? Jeg tror det er noe med det, at det føles riktig og spesielt å gå gjennom et ritual der vi lover hverandre troskap og ære. Vi har jo tross alt vokst opp med det bildet fra vi er helt små. Til og med jeg har jo tatt valget å gå til alters, og det til og med i hvit kjole.

Så tenker jeg også over Gud. Den kristne Gud blir brukt som argument mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Allerede her sier det stopp for meg. Jeg er langt fra kristen, men jeg tror. Tror på en slags mektig (altså ikke allmektig) kraft eller ånd, som er til stede i oss, rundt oss og med oss, som gjerne kan kalles Gud. Og jeg er helt overbevist om at ingen gode følelser, som gjensidig kjærlighet og samhold, kan oppfattes negativt av en slik ånd. Uansett om det er en mors kjærlighet til sitt barn, kjærlighet til en venn eller et dyr, eller om det er kjærlighet mellom to partnere som er sammen som kjærester.

For størst av alt er kjærlighet. Jeg har hørt og lest mange som sier at homofile velger å leve sammen med en av samme kjønn, og da vet de jo at de ikke kan få barn, så de får bare ta konsekvensene av dette. Når jeg hører slikt lurer jeg på om de som sier det noen gang har vært forelsket, eller noen gang har elsket noen. Om jeg hadde fått vite da jeg falt for min kjære, at vi aldri ville ha mulighet til å få barn sammen, hadde ikke det endret hva jeg følte. Det hadde rett og slett vært dumt og kynisk å gå fra en man tror man kan få til et liv med på et slikt grunnlag. Jeg tror ikke jeg hadde vurdert det en gang, og det tror jeg ikke det er mange som hadde forventet heller! Men om en mann da blir forelsket i en annen mann, da skal han tenke at dette valget vil han ikke ta, for da velger han å ikke få barn? Han vet at sannsynligheten for at neste gang han forelsker seg, står han i akkurat samme situasjon. Skal han da heller overse sine følelser, og velge barn med en kvinne i stedet for kjærligheten? Jeg trodde fornuftsekteskap var ut for tiden..

Det jeg tror er viktig, både for Gud slik jeg tror på han, for ekteskapets styrke og for kjærligheten, er at vi går inn i våre forhold med tro, håp og respekt. At vi kan snakke sammen, og styrke hverandre i gode og dårlige dager. Jeg tror det er grunnlaget for et godt, varig og stabilt forhold, som igjen er grunnlaget for en god, varig og stabil familie.

Forelskelsen er aldri redd.
Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.
Dette skriver Tore Renberg i Mannen som elsket Yngve. Det er mye sant i dette. Selv opplever jeg at der forelskelsen er fryktløs, og kanskje dumdristig, der er kjærligheten som vokser opp av denne forelskelsen sterk og modig. I disse dager trengs den styrken og motet. La oss samle oss bak et krav og ønske om at kjærlighet faktisk skal være størst av alt, uansett hvem man elsker! La oss stå for at en dag skal ingen lenger trenge kjempe for aksept for hvem de er og hvem de er med.

Jeg skal gifte meg til neste år, og drømmer om at alle de som ønsker det skal kunne gjøre det samme.

  • Comments(3)//loppehavet.smulen.no/#post3