En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

Det kan virke som en dråpe ikke gjør noen forskjell i det store havet.
Men tenk etter... Hva hadde havet vært uten dråper?

Piller og avhengighet..

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Tendenes 22 Dec, 2009 17:57
Tom Arild Haugen skriver om å være Godkjent rusavhengig i Aftenposten. Kronikken tar opp tematikken rundt utstrakt bruk av av beroligende midler og sovetabletter, avhengighetsproblematikk på grunn av dette, og hvor lett legene tyr til medisiner som hjelpemiddel mot depresjoner og angst, og mangelen på oppfølging gjennom fortrolige samtaler.

Så langt, så bra. Et viktig tema å ta opp. Jeg vurderer jo selv å skrive bacheloroppgave om nettopp det at svært mange eldre med depresjons- og angstlidelser blir stappa fulle av tabletter, men ikke får noe behandling for sine lidelser utenom dette, ikke kontakt med terapeut eller spesialisthelsetjenesten. Haugen peker også på tall som viser stor økning i bruken av disse preparatene, og det er jo problematisk i seg selv.

Men der slutter vel det jeg synes er bra. Mulig Haugen bevisst har satt ting på spissen for å vekke oppmerksomhet, for saken blir hvertfall ikke belyst fra flere sider. Han belyser saken med egne erfaringer i forhold til bruk av benzodiazepiner (Sobril,) men beskriver som om det skulle være allmenngjeldende. Konklusjonen er ganske så klar: Ingen bør bruke medikamentene, det er offentlig registrert rus, og stort sett bare ødeleggende.

Argumentasjonen minner meg i grunnen litt om hvordan mange snakker om medisinering av AD/HD. Eller hvertfall et uttrykk for den samme negative holdningene til medisiner som kommer frem i den debatten. Min mann har AD/HD, og bestemte seg for et par år siden for å slutte med sine medisiner. For han funket det ypperlig, men vi sier også høyt at det var en annen sak i de mange årene i ungdomstidene når han hadde god hjelp fra tablettene. Det samme vil jo gjelde for de med forskjellige psykiske lidelser - ingenting er bedre enn å klare seg uten medisiner, når man får det til å fungere. Men for mange er det jo et reelt behov, og medisinering kan hjelpe dem å forbli i jobb, opprettholde sine relasjoner og sin fremtid, og til og med redde liv.

En annen ting er det at mange får behandling med medisiner for sine psykiske lidelser, uten oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, og uten en gang oppfølgende samtaler med legen. Det tror jeg er et mye større problem her, enn at folk får beroligende midler.

Jeg opplever også at Haugen's kronikk beskriver personer som bruker benzodiazepiner på en måte jeg ikke kan relatere til - ut fra min erfaring med mor med mangeårig bipolar lidelse, og flere venner med diverse psykiske lidelser. Jeg opplever dem på ingen måte som noen som mangler evnen til å mobilisere tankegods, eller at de har fordreide menneskelige egenskaper, eller at samhandlingen med dem er preget av uro eller uforutsigbarhet. Dessuten er altså ikke depresjons- og angstproblematikk sykdommer, men tilstander, i følge Haugen. Vel, det kalles nå lidelser, så vidt jeg har fått med meg, ikke tilstander. Og depresjon og angst kan være en stor del av sykdomsbildet til de mest alvorlige psykiske lidelsene, slik som bipolar lidelse type 1 (manisk-depressiv lidelse,) eller schizofreni for den saks skyld. Det er da svært forenklende å bare kalle dette "tilstander"?

Vi trenger et fokus på utskrivingen av medisiner mot milde til moderate psykiske lidelser, spesielt når det blir brukt over tid. Får man en resept har man rett på informasjon om bivirkninger og avhangighetsdannelse, og det er liten tvil om at dette ikke blir godt nok gjenomført. Jeg har også tro på større bruk av andre metoder før man prøver medisiner. Men det trengs ikke at noen skal generalisere alles medisinbruk ut fra sine egne erfaringer, og fremstille det som at det gjelder for alle. Og det trengs ikke at det skal gjøres vanskeligere enn det allerede er for de som er trenger medisiner for å fungere i sine liv, for det er tungt nok fra før. Vi trenger mer forståelse, ikke mer stigma.

  • Comments(3)//loppehavet.smulen.no/#post13