En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

Det kan virke som en dråpe ikke gjør noen forskjell i det store havet.
Men tenk etter... Hva hadde havet vært uten dråper?

En dritthelg uten empowerment...

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Tendenes 20 Oct, 2009 22:06
...men en skoleuke full av det!

Har altså for øyeblikket om empowerment, på norsk myndiggjøring, bemyndigelse eller styrkelse, på skolen. Poenget bak empowerment-tanken er at makt skal omdirigerese og redistribueres fra de som har mye til de som har lite - les: fra leger og sykepleiere til pasienter, eller andre eksperter/ytere av tjenester til brukere av helse-/sosialtjenester. Dette innebærer for oss kommende sykepleiere bruker- eller pasientmedvirkning, men også å se og høre på pasienter, og å hjelpe dem å selv føle mestring i situasjonen de er i. Viktigst av alt skal vi unngå å få pasienter eller pårørende til å føle seg små, maktesløse og helt uten betydning for hvordan behandlingen blir.

Vel, det er ganske ironisk å ha om dette temaet, med tanke på helgen som var. Anders var inne på sykehuset igjen, jeg har ikke lenger telling på hvor mange innleggelser det har vært med nyrestein de siste årene. Behandlingen på avdelingen har stort sett vært strålende - men det kunne vel ikke vare.

Legen gjorde forandringer i medisinene - fra IV til tabletter - og fortalte det over skulderen på vei vekk fra legevisitten, uten noe mer info om tid før virkning, terapeutisk dose, eller grunnen hans for dette i det hele. En av sykepleierene som skulle administrere dette gikk helt i forsvar når Anders fortalte han ikke hadde hatt virkning av tabletten han hadde fått til nå. Hun ble skikkelig ufin - sa at den eneste forskjellen var at det han ville ha ga rus, og at han skulle bare være glad han fikk noe i det hele, for før ble det ikke gitt opioider ved nyrestein. Vi ble logisk nok sinte av dette, men hun ble bare sintere tilbake. Da jeg prøvde å beklage utbruddet og få en dialog på tomannshånd ble jeg skjelt ut. Hun hadde nemlig hatt en jævlig helg, og så kom dette maset på toppen av det hele. Jeg kunne ikke komme her og tro at jeg hadde noe å si på grunn av studiet mitt, hun hadde tross alt jobbet i 20 år. Generelt kunne jeg bare holde kjeft, for når hun hadde det så fælt måtte det jo gå ut over noen :(

Ikke akkurat empowerment nei. Kjenner ennå klumpen i brystet etter å prøve å beklage sine egne feil, men i stedet for dialog bli møtt med kjeft, forsvar og belæring.

Moralen, folkens: Kommuniser. Ikke la deres dårlige dager gå ut over andre. Tenk over hvordan det dere sier kan oppfattes av de rundt dere, og ha i det minste mot til å innrømme det når noe har komt feil ut.
Det kan vi nok alle ta med oss!

  • Comments(1)//loppehavet.smulen.no/#post10