En dråpe i havet...

Beautiful peoplePolitikk og andre tanker

Posted by Siv June Tendenes 10 Jan, 2010 22:23

Nylig leste jeg at nettstedet beautifulpeople.com, et nettsted der kun vakre mennesker får være med, kastet ut medlemmer som ikke lenger oppfylte skjønnhetskravene til siden, visstnok etter å ha lagt på seg i julen. Jeg ble vel ikke så overrasket over at et slikt konsept finner på sånt, men mer av det faktumet at det finnes et slikt konsept. Og det får meg til å tenke over hva det er å være vakker, og hvordan vi vurderer det.

Jeg kan jo ikke snakke for alle, men jeg vet at for meg er dette med hvem som er pene, vakre, kjekke, sexy eller hvilket adjektiv man nå velger å bruke, bare delvis bestemt av deres ytre. Det viktigste er uten tvil utstråling og hvordan de oppleves som person! Dessuten ser jeg at "feil" og "mangler" i en persons utseende blir visket ut med tiden, jo mer man er sammen med personen, kke minst om dette er noen man respekterer og liker.

Det nok ikke en overraskelse at jeg er skeptisk til plastikkirurgi. Jeg har til og med opplevd å synes personer i program som "Ekstrem makeover" var finere før de gikk gjennom forandringene, enn de var etterpå (de få gangene jeg har sett slike program.) Hvordan da? Fordi de gikk fra å ha et særegent utseende, til å se ut som de kom rett ut fra en ferdig støpform, helst produsert på samlebånd.

For all del, jeg skal ikke dømme individene som velger å ta kirurgi for å forandre sitt utseende - det kan ha mange grunner, og er for så vidt ingen andre enn den enkelte personen sin sak å forholde seg til. Må allikevel si at jeg ble svært imponert for en del år tilbake, da jeg så en dokumentar om en mann som hadde en stor svulst over det ene øyet. Han fikk den fjernet, men ønsket ikke kirurgi for å fikse opp skjevhetene i ansiktet som den medførte - alt han ønsket var å kunne lese og kjøre bil. Men om jeg ikke kritiserer personene, er jeg er kritisk til et system som skal "fikse" på folk. Kritisk til et system som skal få alle til å være litt likere. Og skeptisk til et system der det vakre skal baseres på et ytre som passer slike og slike kriterier - og at alt er ok for å passe inn.

Idealene disse kriteriene blir satt etter gjør det hele enda verre. Når vi gjennom reklamen er omringet av modeller, retusjert slik at de ikke bare er på grensen for hvordan det går ann for en menneskekropp å se ut, men langt over denne grensen. Er det ut fra slike bilder vi skal vurdere om vi selv eller andre er vakre nok? All ære til tiltak som Dove's "Campaign for real beauty", som viser at å være vakker er noe annet enn dette. Det føles faktisk godt å se vanlige mennesker i reklamene, og se at det er faktisk slik folk ser ut og skal se ut.

Hva jeg prøver å si er vel at hva som er vakkert er subjektivt. Det er noe som betyr mer en et "pretty face." Og har absolutt ikke noe med et par kilo ekstra etter julehøytiden.

Et sitat oppsummerer dette ganske godt, og er en av de sanneste setningene jeg vet om:
Vi elsker ikke menneskene fordi de er vakre, men vi synes de er vakre fordi vi elsker dem.

Piller og avhengighet..Politikk og andre tanker

Posted by Siv June Tendenes 22 Dec, 2009 17:57

Tom Arild Haugen skriver om å være Godkjent rusavhengig i Aftenposten. Kronikken tar opp tematikken rundt utstrakt bruk av av beroligende midler og sovetabletter, avhengighetsproblematikk på grunn av dette, og hvor lett legene tyr til medisiner som hjelpemiddel mot depresjoner og angst, og mangelen på oppfølging gjennom fortrolige samtaler.

Så langt, så bra. Et viktig tema å ta opp. Jeg vurderer jo selv å skrive bacheloroppgave om nettopp det at svært mange eldre med depresjons- og angstlidelser blir stappa fulle av tabletter, men ikke får noe behandling for sine lidelser utenom dette, ikke kontakt med terapeut eller spesialisthelsetjenesten. Haugen peker også på tall som viser stor økning i bruken av disse preparatene, og det er jo problematisk i seg selv.

Men der slutter vel det jeg synes er bra. Mulig Haugen bevisst har satt ting på spissen for å vekke oppmerksomhet, for saken blir hvertfall ikke belyst fra flere sider. Han belyser saken med egne erfaringer i forhold til bruk av benzodiazepiner (Sobril,) men beskriver som om det skulle være allmenngjeldende. Konklusjonen er ganske så klar: Ingen bør bruke medikamentene, det er offentlig registrert rus, og stort sett bare ødeleggende.

Argumentasjonen minner meg i grunnen litt om hvordan mange snakker om medisinering av AD/HD. Eller hvertfall et uttrykk for den samme negative holdningene til medisiner som kommer frem i den debatten. Min mann har AD/HD, og bestemte seg for et par år siden for å slutte med sine medisiner. For han funket det ypperlig, men vi sier også høyt at det var en annen sak i de mange årene i ungdomstidene når han hadde god hjelp fra tablettene. Det samme vil jo gjelde for de med forskjellige psykiske lidelser - ingenting er bedre enn å klare seg uten medisiner, når man får det til å fungere. Men for mange er det jo et reelt behov, og medisinering kan hjelpe dem å forbli i jobb, opprettholde sine relasjoner og sin fremtid, og til og med redde liv.

En annen ting er det at mange får behandling med medisiner for sine psykiske lidelser, uten oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, og uten en gang oppfølgende samtaler med legen. Det tror jeg er et mye større problem her, enn at folk får beroligende midler.

Jeg opplever også at Haugen's kronikk beskriver personer som bruker benzodiazepiner på en måte jeg ikke kan relatere til - ut fra min erfaring med mor med mangeårig bipolar lidelse, og flere venner med diverse psykiske lidelser. Jeg opplever dem på ingen måte som noen som mangler evnen til å mobilisere tankegods, eller at de har fordreide menneskelige egenskaper, eller at samhandlingen med dem er preget av uro eller uforutsigbarhet. Dessuten er altså ikke depresjons- og angstproblematikk sykdommer, men tilstander, i følge Haugen. Vel, det kalles nå lidelser, så vidt jeg har fått med meg, ikke tilstander. Og depresjon og angst kan være en stor del av sykdomsbildet til de mest alvorlige psykiske lidelsene, slik som bipolar lidelse type 1 (manisk-depressiv lidelse,) eller schizofreni for den saks skyld. Det er da svært forenklende å bare kalle dette "tilstander"?

Vi trenger et fokus på utskrivingen av medisiner mot milde til moderate psykiske lidelser, spesielt når det blir brukt over tid. Får man en resept har man rett på informasjon om bivirkninger og avhangighetsdannelse, og det er liten tvil om at dette ikke blir godt nok gjenomført. Jeg har også tro på større bruk av andre metoder før man prøver medisiner. Men det trengs ikke at noen skal generalisere alles medisinbruk ut fra sine egne erfaringer, og fremstille det som at det gjelder for alle. Og det trengs ikke at det skal gjøres vanskeligere enn det allerede er for de som er trenger medisiner for å fungere i sine liv, for det er tungt nok fra før. Vi trenger mer forståelse, ikke mer stigma.

Verden akkurat nåSmåplukk/personlig

Posted by Siv June Tendenes 11 Dec, 2009 22:55

Er i huset på Gangenes (Rennesøy) sammen med mann, hund og svigerfar. Resten av familien skal vel også dukke opp en gang, sikkert i morgen. Vi skal nemlig ha tradisjonell, årlig ribbemiddag (med alternativ for meg og Anders) i morgen kveld. Sånn siden vi ikke har nok familiesammenkomster i desember med alle fødselsdagene.

Rolig og fredelig her, med fjernsynet på NRK slik seg hør og bør en fredagskveld, selv om denne nobel-konserten overrasket oss et øyeblikk. De var heldigvis så omtenksomme å ta pause i festlighetene så vi fikk med oss Nytt på Nytt og Skavlan. Så ble det fredag denne uka og altså :)

Pensumbøkene er pakket med, så får jeg vel prøve å få lest litt i helgen og. Den ene boken hadde til og med noen kjekke skriverier som var kritiske til New Public Management, og fremmet et mer kollektivt og strukturelt syn på myndiggjøring. Ble visst mest understreking av gode politiske poeng, og mindre i forhold til eksamen når jeg leste den.. Men nå er jeg ferdig med den uansett.

De hyller fortsatt Obama på tv-en. Og Will Smith med frue selvsagt. Mr. President skal jo hvertfall ha det at han er en skikkelig kjendis, så mye oppstyr denne prisen har gitt. Obama-feber. Ikke mye imponert av talen alle skryter av jeg hvertfall. Knut Nærum setter som vanlig fine ord på det: "Obama sa i talen at det finnes nødvendige kriger Kanskje han burde funnet noen av dem da?" (Sitert etter hukommelsen i et forkjølet og vondt hode, så er nok ikke helt ordrett..)

Tror det blir leggetid snart. Muligens klimademo i byen i morgen, siden vi ikke er i Køben. Og muligens familieprioritering. Slikt blir man enig om på morgenen :)

God natt!

Uintelligent?Politikk og andre tanker

Posted by Siv June Tendenes 27 Nov, 2009 12:56

Jeg satt på bussen i går, og kunne ikke unngå å overhøre en samtale mellom et par andre der. De snakket om dialekter, eller rettere sagt Jær-dialekten. (Mest sannsynlig var dette Sandnesfolk.)

Spesielt en av dem syntes jærsk hørtes så fryktelig uintelligent ut. Absolutt, grusomt uintelligent. Den andre var ikke helt enig, men delvis. Hun syntes spesielt det var så mange jærske uttrykk som inneholdt "kuår og drit." Eksempelvis "Dæ lokta hevd" om noe som lukter fælt vondt.

Nå er ikke jeg den som bruker dette uttrykket mest. Og jeg kan heller ikke skryte på meg en stødig og riktig jærsk dialekt etter en oppvekst uten foreldre med aner fra Jæren. Ord går gjerne om hverandre, og det blir ikke bedre av å studere i Stavanger akkurat. Men jeg har nå allikevel en respekt for dialekten, eller rettere for dialekter.

Dialektene våre er jo en del av språk- og kulturarven, og det er trist når språket i bygdene mer og mer blir påvirket av språket i mer urbane strøk. (For ikke å snakke om den engelske påvirkningen på det norske språket generellt.) Ord og uttrykk som har lang historie, som betyr noe, går tapt.

Og om det kan komme noen uttrykk om "kye og drid" fra en jærsk munn, så er det vel ikke heller så ille? Å ta elementer fra sin egen kultur og virkelighet, er vel bare naturlig? Og det er langt fra mer eller mindre intelligent å ta elementer fra en virkelighet enn en annen. For det er faktisk ikke sånn at alle bønder er uintelligente. Tro det eller ei ;)

En dritthelg uten empowerment...Politikk og andre tanker

Posted by Siv June Tendenes 20 Oct, 2009 22:06

...men en skoleuke full av det!

Har altså for øyeblikket om empowerment, på norsk myndiggjøring, bemyndigelse eller styrkelse, på skolen. Poenget bak empowerment-tanken er at makt skal omdirigerese og redistribueres fra de som har mye til de som har lite - les: fra leger og sykepleiere til pasienter, eller andre eksperter/ytere av tjenester til brukere av helse-/sosialtjenester. Dette innebærer for oss kommende sykepleiere bruker- eller pasientmedvirkning, men også å se og høre på pasienter, og å hjelpe dem å selv føle mestring i situasjonen de er i. Viktigst av alt skal vi unngå å få pasienter eller pårørende til å føle seg små, maktesløse og helt uten betydning for hvordan behandlingen blir.

Vel, det er ganske ironisk å ha om dette temaet, med tanke på helgen som var. Anders var inne på sykehuset igjen, jeg har ikke lenger telling på hvor mange innleggelser det har vært med nyrestein de siste årene. Behandlingen på avdelingen har stort sett vært strålende - men det kunne vel ikke vare.

Legen gjorde forandringer i medisinene - fra IV til tabletter - og fortalte det over skulderen på vei vekk fra legevisitten, uten noe mer info om tid før virkning, terapeutisk dose, eller grunnen hans for dette i det hele. En av sykepleierene som skulle administrere dette gikk helt i forsvar når Anders fortalte han ikke hadde hatt virkning av tabletten han hadde fått til nå. Hun ble skikkelig ufin - sa at den eneste forskjellen var at det han ville ha ga rus, og at han skulle bare være glad han fikk noe i det hele, for før ble det ikke gitt opioider ved nyrestein. Vi ble logisk nok sinte av dette, men hun ble bare sintere tilbake. Da jeg prøvde å beklage utbruddet og få en dialog på tomannshånd ble jeg skjelt ut. Hun hadde nemlig hatt en jævlig helg, og så kom dette maset på toppen av det hele. Jeg kunne ikke komme her og tro at jeg hadde noe å si på grunn av studiet mitt, hun hadde tross alt jobbet i 20 år. Generelt kunne jeg bare holde kjeft, for når hun hadde det så fælt måtte det jo gå ut over noen :(

Ikke akkurat empowerment nei. Kjenner ennå klumpen i brystet etter å prøve å beklage sine egne feil, men i stedet for dialog bli møtt med kjeft, forsvar og belæring.

Moralen, folkens: Kommuniser. Ikke la deres dårlige dager gå ut over andre. Tenk over hvordan det dere sier kan oppfattes av de rundt dere, og ha i det minste mot til å innrømme det når noe har komt feil ut.
Det kan vi nok alle ta med oss!

Jens vil følge norsk lov.. Politikk og andre tanker

Posted by Siv June Hebnes 11 Aug, 2009 13:54

Aftenbladet.no melder at Arbeiderpartiet nå vil gi alle som trenger det sykehjemsplass.
Vel, det var kanskje på tide det Jens? Et av tiltakene de ser for seg i en storsatsing for eldre frem mot 2015 er en lovendring og en ny forskrift.

Sannheten er at vi har en lov som gir alle som trenger det rett til sykehjemsplass. Pasientrettighetsloven §2-1 sier "Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp. Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten." Det samme kommer frem i Kommunehelsetjenesteloven sier det samme, nemlig at "Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg." Nødvendig helsehjelp er nå sånn sett et åpent begrep, men det er ingen tvil om at sykehjemsplass til alle som trenger det er en del av dette begrepet!

Som sykepleierstudent ser jeg noe om hvordan disse lovene blir håndhevet. Jeg har kanskje ikke den lengste erfaringen, men har gjennom forskjellige praksisperioder sett helsevesenet fra forskjellige sider. Jeg har fått være med på inntaksmøte for sykehjem i kommunen. Her er det ikke mulighet for å følge loven. Det er ikke flere rom eller senger på sykehjemmet, hvor skal man gjøre av de som trenger det? Det må bli et avslag, for vi kan ikke trylle frem et rom. Og skal man gi avslag, så må man altså begrunne det med at pasienten ikke oppfylte kravene, ikke var dårlig nok, til å ha rett på tilbud. Til tross for at alle på møtet er enige om at denne personen skulle hatt plass! For sier man som sant er, at det ikke er plass, da kan det klages på vedtaket, for det er ikke lov å ikke ha plass til de som trenger det.

På sykehuset har jeg sett pasienter som har ligget i flere uker. De er ferdig behandlet, men ikke friske nok til å reise hjem, de trenger en sykehjemsplass, for kortere eller lengre tid. Men kommunen har ingen sykehjemsplass. Det er fullt. Så kommunen må altså, etter så og så lang tid, betale for oppholdet på sykehuset, mens pasienten tar opp viktig plass og ressurser i et miljø der det alltid er nok pågang.

Hvordan kan en ny lov forandre dette? Det må i såfall være en lov som pålegger kommunen å bygge ut sykehjem i takt med veksten av eldre i befolkningen. Vi gjør det med skoler, hvorfor ikke med sykehjem? Man kan da fint finne et omtrentlig tall for veksten av eldre, og forholde seg til statistikk om hvor mange av disse som vil trenge heldøgns pleie. Men det nytter ikke bare å gi en lov om det heller, Stoltenberg! Det koster nemlig å bygge hjem, kommunene trenger penger for å få til dette.

For å gi en verdig eldreomsorg er det ikke bare nok å gi en sykehjemsplass. Hvordan livet er innenfor murveggene er en vel så stor del av verdigheten. Og det kan heller ikke forandres med en lovendring. I min drømmeverden var sykehjemmene et sted hvor personalet hadde tid til å gi mening og livskvalitet til de menneskene som bor der. Der man kunne reise på turer arrangert av hjemmet, ha lese- eller sangstunder oftere, eller ander aktiviteter som kan gi dagen innhold. I min drømmeverden skal ikke bemanningen være dårligere i helger og på helligdager, med akkurat samme arbeidstyngde som i ukene, bare for å spare på kronene. Det er ofte disse dagene som betyr mest, disse dagene man hvertfall skal ha tid til noe spesielt. I min drømmeverden skal det være nok kvalifisert personell, i stedet for ufaglærte vikarer.

I min drømmeverden skulle jeg gjerne sett at noen ville gjøre noe med noe av dette, ikke bare snakke fint om det frem til valget.

Nei til ekstravakterPolitikk og andre tanker

Posted by Siv June Hebnes 06 Jul, 2009 11:46

Ved sivdamsheimen på Bryne sier de ansatte nå nei til ekstravakter. De er trøtte og leie av å arbeide mer. De som går 100% i turnus har stort sett nok med det, og de som går mindre stillinger får ikke overtidsbetaling så lenge arbeidsmengden ikke overstiger 100%. De ønsker ikke å gjøre dette frivillig lenger, men har selvfølgelig ingenting å stille opp med om det kommer pålagt overtidsarbeid.

Time Kommune forsvarer seg selvfølgelig, og sier de har gjort alt de kan. Men kommunen bestemte nettopp å bruke 7 millioner ekstra for å få en finere fasaden på nasjonalt garborgsenter. Det kan være jeg er splitter pine sprø, men jeg tror kanskje 7 millioner kunne hjulpet ut i omsorgsektoren også..

Kommunen leier også inn eksterne vikarer hvis hullene i turnusen ikke klarer dekkes av de ansatte. Vikarene får mer betaling enn de fast ansatte, og vikarbyrået skal i tillegg ha sitt. Det er slikt som er demotiverende, urettferdig, og det kan jo ikke være lønnsomt.

Nei, Time Kommune bør heller enn å gå i forsvar prøve å forstå en desperat situasjon, der folk blir slitne og leie. Blir man sliten og lei, er det ikke kjekt å gå på jobb. Er det ikke kjekt å gå på jobb er det faktisk menneskene som trenger helsetjenestene det går ut over til slutt. For mange av pasientene er dette livet deres, i årevis. Det skal ikke være sånn!

Kulturforskjeller...Politikk og andre tanker

Posted by Siv June Hebnes 30 Apr, 2009 00:46

Jeg har begynt å lese Arnfinn Nordbø's bok Betre død enn homofil? - Om å være kristen og homo. Innholdet kunne jeg snakket om i timevis, men det er ikke det som drar meg ut av senga halv et om natten for å sette ord på en følelse.

Jeg føler jeg har løftet på en gardin, sett inn et vindu, åpnet en dør til en virkelighet som er så fjern fra min at jeg ikke trodde det var mulig i samme land - samme fylke! Ikke bare angående synet på homofile, men også i forhold til syn på kvinner, samboerskap, barneoppdragelse, tankesett, etc, etc.

Det som overrasket meg mest var hans beskrivelse av disse konservative kristnes bokstavelige tro. Hvordan de faktisk trodde på at Gud ville straffe Norge, f.eks gjennom naturkatastrofer, på grunn av felles ekteskapslov. Jeg trudde jeg kunne forstå gudstro. I mange tilfeller håper jeg fortsatt jeg kan forstå. Men en slik tro på Guds håndgripelige straff og inngripen i vår hverdag? Den kan jeg ikke forstå. Trodde den ideen var lagt på hylla når de moralens høye voktere opplevde elendighet uten noen fiende å peke fingen mot, ingen syndebukk, slik at de eneste som var igjen å straffe var dem selv, som jo hadde levd et alt for rent liv til å straffes.

Når Steinar Lem snakket om trusler mot norsk kultur spurte jeg meg selv hva han mente med norsk kultur, hva norsk kultur egentlig er. Mente han drikke og feste-kulturen? Mente han tradisjonell bonderomantikk, bunader, strikketøy og kjøttkaker med ertestuing? Snakket han om vår form for demokrati, og en del slike verdier i samfunnet? Vel, jeg er enda mer forvirret nå, som jeg altså så vidt har fått titte inn i en kultur så totalt anderledes fra alt jeg kjenner. Jeg tror ikke det kunne vært fjernere for meg å se en kultur fra andre siden av verden - sånn oppleves det hvertfall akkurat nå.

Misforstå meg rett - jeg mener ikke dette vondt eller sårende mot noen miljøer. Det er mest en undring, jeg er rett og slett forundret. For mange hadde det nok ikke vært like merkelig som det er for meg å lese denne beskrivelsen av et miljø. Jeg har nok hatt en barndom stikk motsatt av dette jeg har lest. Men for meg var det godt å sette litt ord på denne undringen - forhåpentligvis legge det fra meg så jeg får sove godt.

God natt! ;)