En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

En dråpe i havet...

Det kan virke som en dråpe ikke gjør noen forskjell i det store havet.
Men tenk etter... Hva hadde havet vært uten dråper?

Hva skal man med fagforeninger?

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Hebnes 31 Mar, 2009 22:13
På Aarbakke AS på Bryne savner de visst ikke fagforening. Ting fungerer bra sånn det er, i følge bedriftens to nyvalgte tillitsvalgte.

Jeg syns det er flott at de har bra arbeidsmiljø på Aarbakke. At det er en ledelse som respekterer sine ansatte og hører på hva de har å si og deres ønsker. "Hos Aarbakke har ikke de ansatte opplevd at de har vært nødt til å kjempe for ting" sier Trude Digernes, en av de tillitsvalgte. Fantastisk!

Men er det ikke et sjansespill å tro at det alltid vil være slik? Ledere blir byttet ut, tidene blir trangere, og det kan jo hende også de ansatte på Aarbakke får oppleve at de må kjempe for ting. Da vil jeg tro det hadde vært fint å ha en fagforening og rettigheter i ryggen?! Er det noe den siste tidens finanskrise har vist er det vel at ikke alle ting er så trygt og stabilt som man gjerne tror.

Jeg håper virkelig dette ikke vil skje. Jeg ønsker de ansatte ved Aarbakke alt vel og godt, og at de ordningene de velger skal fungere for dem. Jeg synes bare det er skremmende å fremsette en bedrift der de ansatte ikke er organisert som et slags "ideal," noe positivt. Fagforeningene er ikke der for å gjøre ting vanskeligere for arbeiderene. De er der for å støtte arbeiderene, backe dem opp, stå på krava. For å unngå at grådige og vanskelige ledere og arbeidsgivere skal gjøre helt som de vil.

Sammen er vi sterke!

  • Comments(0)//loppehavet.smulen.no/#post5

Om Gud, kjærlighet og ekteskap

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Hebnes 26 Apr, 2008 12:54
Javel, vi ser jo hvor bra det går når jeg oppretter blogg, den blir stående ensom og forlatt allerede etter et par dager. Men nå skal vi prøve å få orden på det.

Jeg tenker for tiden en del på ekteskap. Det er ganske naturlig, siden 4. juli 2009 tar vi det store skrittet :) Det er jo allikevel ikke den eneste grunnen til å tenke over ekteskap for tiden, med debatten om ny ekteskapslov rasende. Det får hvertfall meg til å tenke over betydningen av flere ting, som er nevnt i tittelen på dette innlegget.

Jeg tenker en del på hvorfor (utenom rent praktiske og juridiske årsaker) vi er så mange som utfører dette ritualet. Det er nok noen som har en form for overbevisning, religiøs eller ikke, om at det er den rette måten å leve sammen på, og at samliv utenom ekteskapet er feil. Men for de aller fleste som gifter seg i vårt land i dag, tror jeg ikke det er moralske verdier som ligger bak. Det er hvertfall ikke det for meg. Så hva er det da? Romantikk og tradisjon kanskje? Jeg tror det er noe med det, at det føles riktig og spesielt å gå gjennom et ritual der vi lover hverandre troskap og ære. Vi har jo tross alt vokst opp med det bildet fra vi er helt små. Til og med jeg har jo tatt valget å gå til alters, og det til og med i hvit kjole.

Så tenker jeg også over Gud. Den kristne Gud blir brukt som argument mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Allerede her sier det stopp for meg. Jeg er langt fra kristen, men jeg tror. Tror på en slags mektig (altså ikke allmektig) kraft eller ånd, som er til stede i oss, rundt oss og med oss, som gjerne kan kalles Gud. Og jeg er helt overbevist om at ingen gode følelser, som gjensidig kjærlighet og samhold, kan oppfattes negativt av en slik ånd. Uansett om det er en mors kjærlighet til sitt barn, kjærlighet til en venn eller et dyr, eller om det er kjærlighet mellom to partnere som er sammen som kjærester.

For størst av alt er kjærlighet. Jeg har hørt og lest mange som sier at homofile velger å leve sammen med en av samme kjønn, og da vet de jo at de ikke kan få barn, så de får bare ta konsekvensene av dette. Når jeg hører slikt lurer jeg på om de som sier det noen gang har vært forelsket, eller noen gang har elsket noen. Om jeg hadde fått vite da jeg falt for min kjære, at vi aldri ville ha mulighet til å få barn sammen, hadde ikke det endret hva jeg følte. Det hadde rett og slett vært dumt og kynisk å gå fra en man tror man kan få til et liv med på et slikt grunnlag. Jeg tror ikke jeg hadde vurdert det en gang, og det tror jeg ikke det er mange som hadde forventet heller! Men om en mann da blir forelsket i en annen mann, da skal han tenke at dette valget vil han ikke ta, for da velger han å ikke få barn? Han vet at sannsynligheten for at neste gang han forelsker seg, står han i akkurat samme situasjon. Skal han da heller overse sine følelser, og velge barn med en kvinne i stedet for kjærligheten? Jeg trodde fornuftsekteskap var ut for tiden..

Det jeg tror er viktig, både for Gud slik jeg tror på han, for ekteskapets styrke og for kjærligheten, er at vi går inn i våre forhold med tro, håp og respekt. At vi kan snakke sammen, og styrke hverandre i gode og dårlige dager. Jeg tror det er grunnlaget for et godt, varig og stabilt forhold, som igjen er grunnlaget for en god, varig og stabil familie.

Forelskelsen er aldri redd.
Var mennesket like fryktløst som forelskelsen, ville vi være uovervinnelige.
Dette skriver Tore Renberg i Mannen som elsket Yngve. Det er mye sant i dette. Selv opplever jeg at der forelskelsen er fryktløs, og kanskje dumdristig, der er kjærligheten som vokser opp av denne forelskelsen sterk og modig. I disse dager trengs den styrken og motet. La oss samle oss bak et krav og ønske om at kjærlighet faktisk skal være størst av alt, uansett hvem man elsker! La oss stå for at en dag skal ingen lenger trenge kjempe for aksept for hvem de er og hvem de er med.

Jeg skal gifte meg til neste år, og drømmer om at alle de som ønsker det skal kunne gjøre det samme.

  • Comments(3)//loppehavet.smulen.no/#post3

Lykke

Politikk og andre tankerPosted by Siv June Hebnes 12 Feb, 2008 21:55
Det er rart hvordan man kan ta mange ting for gitt. Kjærlighet, stabilitet, venner, livet, og mye, mye mer.. Lykke er en slik ting man lett tar for gitt om man har den, kanskje fordi den er basert på så mange andre ting man tar for gitt.

Lykke er i mine øyne en grunnfølelse. Det som ligger helt i bunnen, når man stopper opp å kjenner etter. Jeg kan være glad, trist, frustrert, stressa, oppgira eller sint på toppen, men når jeg føler etter en plass bak hjerterøttene (eller er det kanskje i hjernen det egentlig ligger?) er det en dyp, god følelse der. Det er for meg lykke.

Så hva gjør meg lykkelig?
- Min utrolig fantastiske og snille forlovede
- Gode venner som er der gjennom tykt og tynt
- En omsorgsfull og tilstedeværende familie, som jeg har vært så heldig å få utvide med en svigerfamilie de siste årene
- De to deilige dyrene mine, som alltid har tid å høre, alltid forstår, og alltid er glad i meg
- Skole som jeg trives knallgodt på, der jeg går med en gjeng flotte mennesker

Blog Image


Utrolig glad i dere alle!




  • Comments(3)//loppehavet.smulen.no/#post2
« Previous